Ragnhild Führer

Minneord

Ragnhild Klüver Führer


Det var med stor sorg jeg fikk vite at vår alles Ragnhild var gått bort. Gjennom mange år kom hun til å bety svært mye for mange i NKBF. Gjennom hennes innsats for å finne fedre og slektninger i Tyskland, kom hun til å endre livene til mange av medlemmene våre.

Ragnhild var født i Fredrikstad og under krigen ble hun en venninne av min mor.
Min mor arbeidet på tollboden i Frderikstad. En tysk marinesoldat ved navn Erich Führer hadde tilhold der. Ragnhild ble kjent med ham, og de ble etter hvert kjærester. Hun kom og besøkte ham på hans arbeidsplass, og det var nok grunnen til at hun ble kjent med min mor. De ble gode venninner, men da krigen tok slutt, valgte Ragnhild å flytte med sin kjære Erich til Berlin.

Etter at NKBF var stiftet, fikk jeg tidlig henvendelser om å bistå enkelte av medlemmene med å finne slekt i Tyskland. Selv hadde jeg da gjennom noen år arbeidet med min egen tyske slekt, så jeg kjente til tyske arkiv.

Etter hvert skjønte jeg at dette ble for vanskelig for meg å sitte i Fredrikstad og forske i Tyskland. Da kunne min mor fortelle at hun hadde en norsk venninnen i Berlin, Ragnhild Führer. Kanskje hun kunne hjelpe til? Jeg tok kontakt med Ragnhild omkring 1985. Hun svarte positivt på min henvendelse og lovte å gjøre det hun kunne. Da startet noe vi ikke kunne ha tenkt oss, nemlig et omfattende hjelpeapparat for de mange som ønsket å vite mer om sine røtter og slekt.

Ragnhild gikk inn for oppgaven med en utrolig glød og interesse. De mange hun fikk kontakt med, fikk hun også et svært nært forhold til. Hver sak som hun klarte å løse, betød utrolig mye for henne. Det ga hennes liv en ny og viktig dimensjon som vi nær sagt ikke kan forestille oss. Vennskap ble knyttet. Når hun kunne forene et av våre medlemmer med tysk slekt, opplevde hun det svært sterkt.

Selv beholdt jeg kontakten med Ragnhild i alle år. Særlig ble det mange besøk til Töckfors i Sverige der hun noen år bodde med sin Hjalmar. Senere ble det utallige telefonsamtaler der hun fortalte om de siste kontaktene hun hadde klart å få til. Ellers spurte hun alltid om nytt om min mor og ellers mine tyske slektskontakter. Utallige ganger inviterte hun meg til Berlin, men noen turer ble det dessverre ikke.

Det er ikke mange uker siden vi hadde vår siste samtale. Da ønsket hun at jeg skulle abonnere på et tyskt tidsskrift som jeg sikkert ville ha glede av. Slik var hun til det siste . Hun var opptatt av hvordan vi hadde det, og om hun kunne bidra med noe.
Et varmt og kjært menneske er nå gått bort. Selv tenklte jeg aldri på hvor gammel hun var for hennes sinn var ungdommelig.Nå vil det ikke bli flere hyggelige samtaler med Ragnhild. Minnene om henne vil likevel leve videre og hennes innsats vil vi aldri glemme.
Lyser fred over Ragnhilds gode minne.

Svein Skahjem




---

Norges Krigsbarnforbund (NKBF) er en interesseorganisasjon for barn født i perioden 1940-1946 av norsk mor og far som tilhørte okkupasjonsmakten. NKBF ble stiftet 18.2.1986, er partipolitisk nøytralt og har medlemmer i inn- og utland.
NKBFs formålsparagraf:
Forbundets formål er å ivareta krigsbarnas interesser, drive opplysningsvirksomhet, samt yte råd og støtte til medlemmer som leter etter sin far og hans slekt.
NKBFs merkesaker:

  • Innsyn i egne arkivmapper som vanskeliggjøres av myndigheter.
  • Krigsbarnas oppvekstsituasjon som granskes av Norges forskningsråd.
  • Hjemhenting av barn fra Tyskland.
  • Hva skjedde med krigsbarn på Emma Hjorts hjem?
  • Hva skjedde med krigsbarn som myndigheter ikke klarte å adoptere vekk?
  • Informasjon om biologiske foreldre, viktig både psykisk og juridisk.
  • Uavklart statsborgerskap, identitet misbrukt av Stasi.
  • Norske myndigheter nektet adopsjon av krigsbarn i utlandet.
  • Reell farskapsfastsetting uten ekstra kostnader for våre medlemmer.
NKBF er også et forum for sosialt fellesskap, der medlemmer kan møtes, utveksle erfaringer og hente fram det beste i hverandre i vår felles kulturarv.

veienvidere
Veien videre ...



web counter
web counter