Brev 161247
Barn i Tyskland, hjemsendelse, barn til Sverige etc.
Office
of Chief of Counsel for War Crimes.
Mr.
Harold E. Neely, Attorney
SS.Division,
Nürnberg.
Kidnapping
of Alien Children.
En har mottatt Deres skriv av 13.august 1947 og sender med dette en redegjørelse for tyskernes lebensborn-politikk i Norge. En beklager at det på grunn av sykdom og stort arbeidspress i vedk. kontor i deptet ikke har kunnet svare Deres skriv før nå.
e.f.
P.M.
Tyskernes Lebensborn-politikk i Norge.
I skriv av 10.08.1947 har Mr. Harold E. Neely på vegne av
Chief Counsel for War Crimes i Nürnberg bedt om utførlige opplysninger angående
overføring av norske barn til Tyskland under okkupasjonen som ledd i S.S. ”Lebensborn”-politikk.
Opplysningene skal brukes under en krigforbryterprosess vedkommende
”Kidnapping of Alien Children”.
Det felt som her ønskes belyst, er uoversiktlig for Norges vedkommende, da dokumenter om de barn som ble sendt til Tyskland ikke er tilstede i arkivet, det er heller ikke angitt hvor dok. er sendt hen. Det har hittil ikke vært mulig å finne noen av de tyske funksjonærer i Abteilung Lebensborn som vet noe om dette. De faktiske opplysninger en sitter igjen med, skulle her gi i tilknytning til de to hovedpunkter i brevet fra Nürnberg:
”….
Norwegian children were taken from their parents or guardians an classified
according to their ”racial value”. Also included in this program were the
illegitimate children of non-German mothers, fathered by members of the German
armed forces in the occupied countries. Those children considered to be
“racially valuable” were selected for Germanization and placed in foster
homes or designated children homes.”
En har hittil fått adresser til ca. 150 norske barn som er
bragt til Tyskland i okkupasjonstida. Videre har en navn på ca. 100 andre barn
som skal være bragt til Tyskland, uten at kjenner til om de er der nå. En
legger ved en avskrift av listene over disse navn. Som det vil være kjent, ble
disse listene funnet av N.R.K.’s representanter, generalsekretær Rørholt og
frøken Martens, under deres besøk i Nürnberg i juni-juli d.å. Undersøking
etter barn pågår ved hjelp av UNRRA og IRO og en rekke allierte og tyske
hjelpeorganisasjoner. Ca. 32 barn er tatt vare på av Svenska Röda Korset og
bragt til Sverige. En legger også ved en transportliste som en har funnet i
Lebensborn-arkivet over barn som ble sendt til Tyskland. Videre legger en ved
avskrifter av dok. en har mottatt fra Norway Liaison Section med vedlegg.
En har her ingen sikre beviser for at det har forekommet
tvangssending av norske mødre og barn til Tyskland. Av ”Lebensborns” arkiv
går det fram at barnemora har vært forelagt et skjema med spørsmål bl.a. om
hun akter å reise til Tyskland og om hun ønsker å få anvist et arbeidssted
der. Så vidt en kjenner til, har hun kunnet svare fritt på disse spørsmål.
Det er imidlertid sannsynlig at en del mødre har besvart spørsmålet med ja
fordi de følte seg tvunget av den situasjonen de befant seg i når familie og
venner slo hånden av dem fordi de hadde barn med en tysker. Av brev mottatt nå
fra mødre til disse barn, går det fram at en del av dem utvilsomt har gitt
samtykke til at barna ble adoptert i Tyskland, mens det i brev fra andre mødre
er hevdet at de ikke har hatt kjennskap til at deres barn er kommet til
Tyskland. En har også konferert med en del mødre som forteller at de trodde
barna var adoptert her i landet eller anbragt på barneheim og at de ble meget
fortvilet da de oppdaget at barna var sendt til Tyskland. Som før nevnt er det
imidlertid ingen opptegning i arkivene som kan understøtte disse uttalelser.
Det er uklart hvorledes adopsjon i Tyskland er ordnet. Justisdepartementet som
er rette myndighet etter norsk rett, har ikke hatt noe med saka å gjøre. For
øvrig viser en til hva som er sagt foran om vanskelighetene ved å få
bekreftet disse opplysninger da aktomslagene i Lebensborns arkiv vedk. de
deporterte barn ikke er tilstede i arkivet.
2.
”…… numerous birth certificates were falsified and German names
were given to those children selected for Germanization.”
Departementet har for sitt vedkommende ikke sett eksempler
på at norske barns identitet har vært forfalsket. De norske barn som er funnet
på tyske baneheimer eller i tysks familier er imidlertid blitt rapportert hit
nettopp fordi de hadde norske navn. Om det er andre norske barn i Tyskland med
fremmede navn er, så vidt vites, ennå ikke på det rene. Men rapporter fra
Child Search Officer Cornelie Heise til UNRRA DP-Headquarter i Paris antyder
muligheten av at nye grupper barn vil bli funnet. En har sett eksempler på at
norske barn som er funnet i tyske pleiefamilier, er kjent blant naboene under de
tyske pleieforeldres etternavn mens de ha beholdt sine norske fornavn.
Før alle ettersøkinger etter de barn som etter den norske
regjerings beslutning nå skal tas hjem til Norge er avsluttet, er det ikke
mulig å si om noen norske barn er forsvunnet og om disse i tilfelle at deres
identitet er forfalsket.
e.f.
Kilde: Norges forskningsråd. Hjemmeside: http://www.forskningsradet.no/
Tilrettelagt for internett av Norges Krigsbarnforbund (NKBF). Homepage: http://www.nkbf.no