Brev 251045   

Barn i Tyskland, hjemsendelse, barn til Sverige etc.

EB/GS.  Oslo, den 25.oktober 1945.    

Oberstløytnant J.K.Christie. 

Norskfødte barn i Tyskland. 

I henhold til Deres brev av 10.september i år angående ovennevnte, kan repatrieringskontoret etter konferanse med Sosialdepartementet og Justisdepartementet (Centralpasskontoret) trekke opp følgende linjer for behandlingen av barn av norsk avstamning i Tyskland. 

I.                    Barn født i ekteskap.

1.      Barn født i ekteskap og med norsk statsborgerrett, som måtte bli funnet i Tyskland, ønskes repatriert.

2.      Etter §1 i den norske statsborgerrettesloven av 8. august 1924 erverves norsk statsborgerrett ved fødslen av ektebarn hvis far har norsk statsborgerrett, og av barn født utenfor ekteskap hvis mor har norsk statsborgerrett.

3.      Etter §8 i statsborgerrettsloven tapes norsk statsborgerrett av den som blir statsborger i et annet land. Bor han i Norge, inntrer tapet først når han flytter ut av riket (med mindre han har ervervet statsborgerrett under krigen i en fientlig stat, jfr. provisorisk anordning av 17.august 45). Norsk kvinne som har inngått ekteskap med utlending, forutsettes i alminnelighet å erverve utenlandsk statsborgerrett og taper da sin norske statsborgerrett under de vilkår som er nevnt ovenfor. Barn født i ekteskap av (tidligere) norsk mor og utenlandsk far blir ikke norske statsborgere, men erverver farens statsborgerrett. Barn av denne kategori bør derfor i alminnelighet ikke sendes til Norge, med mindre de er utsatt for å lide direkte nød i Tyskland, og saken ikke kan ordnes på annen betryggende måte. 

Dette gjelder:

a)      uten omsyn til farens nasjonalitet,

b)      i alminnelighet også om barnet er forlatt av sin mor av norsk avstamning, eller hun ikke vil ta seg av det,

c)      hvis barnet er adoptert av ikke-nasistisk familie i Tyskland og får en god oppfostring. 

Fra norsk side har en ikke noe å bemerke til at foreldreløse barn av delvis norsk avstamning, og som ikke er norske statsborgere, blir adoptert i alliert land. 

II.                 Forlatte barn født utenfor ekteskap.

1.      Barn født utenfor ekteskap av norsk mor og far av ukjendt nasjonalitet, er norske statsborgere og ønskes repatriert, hvis det ikke kan bli dradd betryggende omsorg for barnet i Tyskland eller i annet land, f.eks ved adopsjon eller på annen måte. Før barnet i tilfelle blir adoptert bort i utlandet, må det innhentes samtykke fra det norske Justisdepartement.

2.      Det samme som under 1. gjelder om farens nasjonalitet er kjendt, f.eks om han er tysk statsborger og

3.      om faren er nasist.

4.      Hvis barnets norske mor er død, og den tyske far har erkjendt farskapet og betaler bidrag til barnet, og det blir dradd betryggende omsorg for det, ønskes ikke repatriering. Blir det spørsmål om adopsjon av barnet i utlandet, må det innhentes samtykke fra det norske Justisdepartement.

5.      Barn av norsk far med tysk mor ønskes ikke sendt til Norge.   

Anm. Ifølge tysk rett erverver uekte barn sin fars statsborgerrett ved ”Legitimasjon” jfr. Reichs- und Statsangehõrigkeitgesetz vom 22.juli 1913 §5 jfr. §35 og BGB §§1719 flg. I så fall mister det sin norske statsborgerrett.   

III.               Adopsjon.

1.      Hvis norske barn er blitt ”kidnapped” og adoptert i Tyskland uten samtykke fra moren eller faren, og det har norsk mor eller far i live eller nære slektninger i Norge, må barnet repatrieres.

2.      Hvis barnet ikke har norsk mor eller far i live, og heller ikke nære slektninger i Norge, kan det bli spørsmål om å opprettholde adopsjon av barnet i tysk familie. Adoptivforeldrene må imidlertid søke det norske Justisdepartement om samtykke til adopsjonen.

3.      Som under punkt 2, under forutsetning av at barnet ikke blir utsatt for nasistisk påvirkning.

4.      Barn født utenfor ekteskap i Tyskland av norsk mor og adoptert i Tyskland, ønskes ikke repatriert, når moren har gitt sitt samtykke til adopsjonen, men det må også i disse tilfeller innhentes samtykke til adopsjonen fra det norske Justisdepartement.   

IV.              Uønskede barn.

a)      Barn som er født utenfor ekteskap, av norsk mor, og som er forlatt eller forstøtt av moren i Tyskland, kan adopteres bort til ikke-tyske familier, hvis det kan finnes passende adoptivforeldre. Samtykke til en slik adopsjon må imidlertid innhentes fra det norske Justisdepartement i hvert enkelt tilfelle.

b)      Hvis det ikke kan bli ordnet med adopsjon av slike barn, har en ikke noe å innvende mot at de blir oppfostret på betryggende måte i barneheim i Tyskland, inntil de har nådd den alder da de kan repatrieres.

-------

For de norske barn som blir i Tyskland i samsvar med de retningslinjer som er trukket opp ovenfor, må det ordnes slik at de får tysk statsborgerrett og derved taper sin norske statsborgerrett (unntatt for gruppe IV.b). Det bes så vidt mulig gitt melding til det norske Sosialdepartement om behandlingen av barn av norsk avstamning i Tyskland i hvert enkelt tilfelle. 

D.Juel / Erik Bache

Kilde: Norges forskningsråd. Hjemmeside: http://www.forskningsradet.no/ 

Tilrettelagt for internett av Norges Krigsbarnforbund (NKBF). Homepage: http://www.nkbf.no