Brev 280747   

Barn i Tyskland, hjemsendelse, barn til Sverige etc.

 

Jnr.3698/3928/47 B. 

Norske barn ført til Tyskland. 

En viser til ekspedisjon hit av 29.april 1947 (jnr.15073/47 og skriv av 28.mai 1947 til Fange og Flyktningekontoret) overs.dette kon.samt skriv hit av 21.juni 47 (jnr.22113/47). 

I regjeringskonferanse er det besluttet at barn som er født utafor ekteskap med norsk mor og tysk far, og som er sendt til Tyskland i okkupasjonstida, skal tas hjem til Norge. Den praktiske løsningen av saka er for tiden til behandling i dette departement i samarbeid med Norges Røde Kors. 

Det er foreløpig meningen at barna skal samles etter hvert i en UNRRA-leir ved Hamburg, hvor Røde Kors’ representant, kaptein Ekholt, vil overta ansvaret for dem. Kaptein Ekholt vil sende barna videre med busser til Padborg i Danmark, hvorfra Dansk Røde Kors etter avtale ordner videretransporten til Kjøbenhavn. Herfra sendes de med båt til Oslo. 

Kaptein Ekholt har bedt om at en for barn i de forskjellige soner søker de respektive myndigheter i Tyskland om en generell utreisetillatelse for alle norske barn som kommer inn under kategorien ”Lebensborn”-barn. Dette vil lette repatrieringen betraktelig, idet en ellers må regne med 4-5 måneder for å få papirene i orden. Sosialdepartementet er enig i dette, og tillater seg å be om det ærede departements bistand til å få generell utreisetillatelse for de norske barn som skal sendes hjem til Norge. 

På nåværende tidspunkt er det ikke mulig å si noe sikkert om hvor mange barn det kommer til å dreie seg om, men undersøkelse etter barna pågår i samarbeid med Norges Røde Kors. En har hittil navn på ca. 150 norske barn med deres adresser i Tyskland. En kjenner dessuten til at ytterligere ca. 100 barn har vært sendt til Tyskland, uten at en kjenner til om de er der nå. 

Oslo, den 28.juli 1947. 

Frydenberg / Salvesen 

Vedlegg:

Merknader til rapporten fra Dagny Martens Norges Røde Kors, 18.07.47. 

Mrk. En viser til rapporten fra frk. Martens. En har hatt en NTB-melding i aviser og radio til barnemødrene om å melde seg til Røde Kors, men uten resultat. R.K. setter seg i første omgang i forbinnelse med de mødrene vi har adresser til for å bringe på det rene om de kan ta seg av barna selv, og eventuelt betale for hjemreisen helt eller delvis. Det kan bli tale om at noen av barna blir adoptert av sine tyske pleieforeldre, eventuelt med tillatelse av Justisdepartementet. Etter frk. Martens’ uttalelse vil det trulig ta noen tid før hjemsendinga kommer i gang, og da i små puljer, da hvert tilfelle skal behandles særskilt. Oslo adopsjonskontor har uttalt til frk. Martens at en kan regne med at de friske barna blir bortadoptert, hvis mødrene vil det. 

Dokumentene i arkivet til Lebensborn er for en stor del fjernet for de barn som er sendt til Tyskland, så i mange tilfeller får vi neppe kontakt med mødrene. Skal barna i så fall bortadopteres, må de anbringes til observasjon en tid først. Så vidt en vet er det ennå ikke avgjort om 3-sosialkontor skal ha arbeidet med anbringelsen av barna når de kommer hjem. Det forberedende arbeid her bør gjøres i god tid. Frk. Moum har 24.07. konferert med sekretær Grundt i Sentralpasskontoret om en generell innreisetillatelse. Sekretæren mente at det ikke vill bli vanskelig å få en slik tillatelse, men rådet til at søknad ble sendt først når en hadde noe mer oversikt over antallet av barna. Saka ville så bli omgående behandlet i Sentralpasskontoret. 

Utgiftene. Den norske stat må trulig betale alle utgifter i forbinnelse med hjemsendingen. En viser til frk. Martens’ rapport om dette.

1)      UNRRA betaler neppe noe.

2)      IRO regner med at hvert land betaler for sine barn.

3)      Noen få mødre betaler kanskje selv.

4)      U.d. v/sekr.Bjerke har uttalt at en neppe kan regne med å få utgiftene dekket av bevilgningen til hjemsendelse av nordmenn i utlandet. U.d. skriver hit om saken.

5)      Oppgjørsavdelingen – det blir neppe mulig å få utgiftene dekket der. Loven om erstatning er vedtatt og angir i detalj hva pengene skal brukes til. Ekspedisjonssjef Leivestad tilbake 3.august. Det må trulig særskilt løyving til, og dette er det første som må ordnes herfra.

6)      Barnetrygd når de kommer hjem.

 

Hva utgiftene kan bli, er ikke godt å si.

  1. Utgifter i Tyskland. Etterlysning, muligens reiser til de oppgitte steder, transport av barna til Hamburg, forpleining o Hamburg, transport fra Hamburg til Danmark (bensin, bilhold, tysk Røde Kors-søster, sjåfør).
  2. Utgifter i Danmark, se brev fra Padborg 27.juni 1947. Kr. 30 pr. barn.
  3. Utgifter til reise til Oslo – båtplass og pleie.
  4. Utgifter til midlertidig anbringelse i Norge. Dersom Røde Kors eller et annet privat organ skal gjøre arbeidet etter oppdrag fra deptet. – og det er tvingende nødvendig p.g.a. personaltilhøva i 3.sos.ktr. – vil en måtte kalkulerer med betraktelige utgifter til dette.

I hvert enkelt fall må en vel opp i kr. 500,- pr. barn x 150 = 75.000,-, som sikkert er lavt anslått.

Sosialdepartementet.

Kilde: Norges forskningsråd. Hjemmeside: http://www.forskningsradet.no/

Tilrettelagt for internett av Norges Krigsbarnforbund (NKBF). Homepage: http://www.nkbf.no