Internt notat 260645
Finansiering, psykiatri, bidrag
P.M.
Tyske-barna.
Det er f.t. over 8000 barn her i landet som er født utafor ekteskap og har norsk mor og tysk far. Barn født utafor ekteskap blir norske stasborgere hvis mora har norsk borgerrett, se lov om norsk statsborgerrett av 8.8.1924. Av disse barna er ca. 500 anbrakt i forskj. tyskrekvirerte hospitaler og dessuten i fødeheimer som tyskerne hadde opprettet på
Godthåb i Bærum
Hurdals verk
Klekken, Norderhov
Stalheim hotell
Moldegård, Ås pr. Bergen,
se notat av byråsjef Øksnes av 2.6.1945. Dessuten har dr. Koch i det tyske Røde Kors opplyst at det slike barn i "Mütterheim Høsby" (?) Høsbjør?.
Det er en rekke problemer som det vil bli nødvendig å løyse i samband med disse barna. Bl.a. kan nevnes:
Det må klarlegges om barna virkelig har tyske fedre. Det er nemlig ikke gått fram i samsvar med norsk lov med utferdigelse av forelegg, eventuelt rettssak i disse sakene, slik som bestemt i lov nr.3 av 10.4.1915, da tyskerne satte seg imot dette. Det ble derimot overlatt til de tyske domstolene å fastslå farskapet "etter anmodning og under anvendelse av tysk rett", se tysk forordning 28.7.1942 (Verordn.blatt 1942 nr.7). Spørsmålet er nå om en skal si at det må gås fram i samsvar med loven 1915 i disse sakene. Da de fleste av tyskerne vel nå har forlatt landet, vil dette bli et stort apparat. Det kan derfor også bli tale om å finne en særordning i disse sakene. Men før en kan ta stilling til dette, må det fastslås hvordan farskapet ble fastslått av de tyske myndighetene, hvor betryggende den tyske domstolsbehandlingen har vært mv. Det blir da påkrevd å gjennomgå arkivet i Abteilung Lebensborn i Arbinsgt. 7, eventuelt innhente opplysninger hos lederen av Lebensborn, Ragaller, konferere med Justisdeptet. m.v.
For en hel del av barnas vedk. mangler opplysninger om foreldre, heimstad m.v., da dok. er brent eller forsvunnet, se eksempelvis byråsjef Øksnes' notat for så vidt angår Moldegård og også brevet fra dr. Koch av 22.5.1945. Disse opplysningene kan imidlertid i mange tilfelle framskaffes ved å gjennomgå arkivet i Lebensborn. Men dette vil bli et svært arbeid. Jeg har 21.6.1945 inspisert arkivet sammen med byråsjef Julie Backer i Statistisk sentralbyrå (se sentralbyråets anmodning i brev 15.6.1945). Vi var enige om at det måtte tilsettes en kyndig arkivar e.l. som kunne utarbeide fullstendig oppgave over alle barn med alle opplysningene samlet på ett kort (nå er det påkrevd å gå tilbake til mapper for hvert enkelt barn, idet kortene nå ikke inneholder alle nødv. opplysninger). Frk. Backer ba om at dette måtte bli gjort snarest mulig, av omsyn til befolkningsstatistikken, da det er påkrevd å få oversikt over tyskerbarna i høst og før folketellinga, som ville bli holdt tidlig i 1946.
En hel del av mødrene er som kjent heilt ute av stand til å oppdra barna. Det kan bli spørsmål om å frakjenne slike mødre foreldremyndigheten og bortsette barna, jfr.lov 6.6.1896. Dette kan det være grunn til å nevne i et rundskriv snarest mulig.
Det er mye som taler for at en bør søke å få sendt barna og mødrene til Tyskland, men dette vil ikke la seg gjøre i dette året iallfall, selv om det skulle bli den endelige løysing. Inntil videre må barna og mødrene blir her i landet. Det er ikke så enkelt å få dem sendt til Tyskland som folk flest tror, men saka trenger inngående behandling og det vil nødvendigvis ta tid. Man har jo også samme problem i andre land, og det vil vel bli gått fram etter en felles plan i slike saker. Om dette vises ellers til notat av kaptein Schreiner av 13.6.1945.
Det som det haster mest med, er imidlertid omsorgen for de ca. 500 barna som er i fødeheimer m.v. Staten må ved Sosialdeptet. overta driften av disse og søke å få dem avviklet heilt eller delvis. Deptet. har allerede anvist 5000 kr. til driften av Stalheim, som nå står under tilsyn av Voss krets av Røde kors. Det er imidlertid kommet anmodn. fra DKV i Bergen v/kaptein Stormoen om å få sendt over 10000 kr. til driften, se brev 16.6.1945. Hurdals verk er rekvirert av de engelske militære. Det er ca. 20 barn igjen her + 9 sjuke barn på lasarettet. Engelskmennene forlanger dem fjernet snarest råd er, bl.a. fordi mødrene til en del av barna også er på verket og allerede har innledet bekjentskaper med engelske soldater. Jeg har talt med fylkeslæge Kjos (Kolbotn 72, nærtrafikk) om saka og han opplyste at distriktslægen i Hurdal dr. Dehli ville ordne transporten dersom barna kunne bli flyttet. Det er plass for flere barn på Granly barneheim, Gjettum, som drives av Ø.Bærum sanitetsforening (tlf.38.297). Jeg har talt med styrerinna som opplyste at de allerede hadde overtatt 3 tyskerbarn og nødig ville ha flere, da de ikke hadde pleiehjelp. Jeg svarte at det kanskje ville bli påkrevd å anbringe ennå noen barn der mot at ytterligere pleiehjelp ble skaffet gj.deptet. og konferert deretter med dr. Caspersen i helsedirektoratet om dette. Imidlertid har styrerinna åpenbart beklaget seg til NKL som eier Granly, for 23.6.1945 fikk jeg en telefon fra Hovin i NKL som bestemt protesterte mot å få flere tyskerunger dit. Han var temmelig høyrøstet i telefonen og svært lite medgjørlig og var i det heile en typisk representant for den alminnelige opinion når det gjelder tyskerungene. Jeg talte derfor seinere i telf. med Ragaller, tidl. leder av Abt.Lebensborn i Rk. Han steller nå Godthåb (tlf.36.680) og svaret at det der nok var plass til alle 20 barna og kanskje flere til, men at de manglet barnesenger og annet utstyr for dem. Kunne de få utstyret fra Hurdals verk sendt over til Godthåb, ville det la seg gjøre å ta imot flere barn der (men nødig mødre). Da det haster med å overføre barna fra Hurdals verk, foreslår jeg at dr. Dehli snarest får anmodning om å sørge for at de friske barna der + senger og utstyr blir transportert til Godthåb for deptets. regning, idet det nok vil bli påkrevd å holde dette sted i drift atskillig tid ennå. På Godthåb er det for øvrig atskillige ting å ordne som brensel (dette må skaffes snarest), avløysing av det tyske personalet med norske pleiersker, spørsmålet om Røde kors vil gå med på å overta driften av Godthåb inntil videre, m.v. Jeg talte i dag med fru Hurum som insp. Godthåb sammen med byråsjef Øksnes 1.6.1945. Hun opplyste at det var mange dyktige barne- og sjukepleiersker som hadde vært medl. av n.s. og nå var suspendert, men likevel på frifot og ikke ville bli fengslet i det heile. Disse ville mer enn gjerne hjelpe til med det dagl. stell på Godthåb. Søster Edvarda på R.kors kontor (tlf.26.970) ville sette opp en liste over disse pleierskene + ikke-n.s.-pleiersker som måtte ha overoppsynet, til eventuell bruk for deptet. - Det er som kjent så å si umulig å få pleiehjelp, så det et spørsmål om ikke dette ville være en meget gunstig ordning. Men det må først i tilfelle konfereres med politiet som må gi samtykke til ordningen. - Godthåb bør for øvrig inspiseres på nytt en av de første dagene sammen med representanter fra Røde kors, forat en kan komme til en ordning med brenselet m.v., se Ragallers brev 21.6.1945. I påskr. på byråsjef Øksnes' notat 2.6.1945 har ekspedisjonssjef Frydenberg foreslått at det blir oppnevnt et sakkyndig utvalg til å behandle disse spørsmålene, og videre at det blir oppnevnt stedlige styrer for barneheimene og at staten inntil videre overtar driften av dem. Statsråd Støstad var enig i dette, men tilføydde at det var riktigst at den nye statsråden fikk ta stilling til spørsmålene. Som det vil ses, vil det kreves et betydelig arbeid i samband med tyskerbarna, som vil strekke seg over måneder og kanskje år, og det er av betydning at utvalget kan bli oppnevnt så snart som mulig, da det nå er om å gjøre å få disse sakene inn i et fastere spor og få greie linjer å gå etter. Driften av barneheimene vil komme til å pådra statskassa betydelige utgifter, så det er også av den grunn av betydning å få saka inn i faste former snarest.
Jeg tillater meg å legge saka fram.
26.6.1945. L.Fj.
-------
Etter konferanse med statsråd fru Hansteen skal utvalget bestå av:
Dommer Debes, formann
byråsjef Arheberg (eller vikarsekretær Fagereng)
res.kap. Ingv. B.Carlsen, formann i Norges barnevernunion,
dr. Else Thingstad, Ullevål 6.avd.
frk. Ragna Hagen,
Som sekretær for utvalget antas sekretær Fjogstad, Sosialdeptet.
7.7.1945.
Kilde: Norges forskningsråd. Hjemmeside: http://www.forskningsradet.no/
Tilrettelagt for internett av Norges Krigsbarnforbund (NKBF). Homepage: http://www.nkbf.no