Internt notat 280444
Utredninger i Sverige og England i 1944.
Behandlingen av halvtyske barn og quislingbarn etter krigen.
En komité, nedsatt av A.F.L.'s studiesirkel i Stockholm, har avgitt en innstilling ang. omsorgen for barn av tyskere og N.S. folk i Norge etter krigen. Hensikten er den beste av verden: Fedrenes1 synder skal ikke hjemsøkes på barna. Barn2 er samfunnets rikdom; derfor må samfunnet dra omsorg for at det ikke vokser opp grupper av mennesker som kan komme til å danne asosiale og antidemokratiske innslag i vårt folk osv.
Kommentar fra signaturen HL til 1) og 2) ovenfor: "Det er her tale om to helt forskjellige sider av problemet."
Så langt vil de fleste være enige. Anderledes når det gjelder de midler som foreslås. De røper ubevisst påvirkning fra nazistiske ideer og metoder og gir et forstemmende inntrykk av ufordøyet demokrati.
Innstillingen går ut på at halvtyske barn, konsipert etter okkupasjonen, skal kunne tas fra foreldrene (dvs. den gjenværende mor) "hvor vedkommende departement det hensiktsmessig for barnets oppdragelse og framtid." Dette er prinsippet. Praksis tenkes å skulle arte seg noe anderledes idet komitéflertallet mener at "barnet bør følge moren med mindre særskilte hensyn taler i mot." Får barnet bli hos moren, skal en offentlig institusjon - barnetilsynet ha adgang til å føre kontroll med oppdragelsen i hjemmet og barnet kan når som helst tas "hvis det i hjemmet blir utsatt for uheldig påvirkning av noen art."
Quislingbarn skal likeledes etter bestemmelse av barnetilsynet kunne tas for godt. Foreldrenes rett til å beholde barna foreslås gjort betinget av "at en ved regelmessig tilsyn i hjemmet får høve til å overbevise seg om at barna ikke utsettes for uheldig eller unasjonal påvirkning."
Den foreslåtte ordning leder uvilkårlig tanken hen på den "national sozialistische Ergrifung" som tyskerne skal ha praktisert overfor barn som er skilt fra foreldrene i forskjellige okkuperte land. Den politiske kontroll3 med oppdragelsen synes å forutsette at det etter krigen bare skal forefinnes autoriserte demokratiske partier. Mulige avvikelser fra den tiltalte moren vil bli "nipped in the bud." Virkelig demokrati forutsetter jo handlefrihet (innen lovens ramme) også for personer, grupper eller partier hvis idealene ikke er demokratiske. Det synes imidlertid f.t. å være en nokså utbredtoppfatning, til dels byget på punkt 8 i the Atlantic Charter, at denne ytterste konsekvens av demokratiet tør man ikke lenger trekke.
Prinsipielt må jeg sterkt ta avstand fra tiltak av den omhandlede art. Jeg er fullt oppmerksom på at N.S.barn og halvtyske barn kan vise seg å bli et stort problem etter krigen. Men jeg mener at spørsmålet må løses etter de linjer som er opptrukket i gjeldende lov, og at momenter av politisk kontroll og "re-education" ikke må blandes inn. Er foreldrene fengslet eller kan de ikke klare seg økonomisk, må Forsorgsvesenet ta seg av barna eller familien. Er foreldrene i hjemmet, f.eks. på grunn av foreldrenes åndelige sammenbrudd, sosial ostrakisme eller lign. blitt slik at de betyr en virkelig fare for barnet, må Vergerådet tre til. Den demokratiske oppdragelse som anses ønskelig må bebringes kollektivt gjennom skole, presse, kringkasting, foreningsliv og alm. sosial atmosfære.
Hvor N.S.foreldre er frakjent almen tillit og lever som utskudd i bygden eller byen, ville det sikkert være det beste å ta barna fra dem. Kanskje vil foreldrene i mange tilfelle også ønske det selv. Uten deres samtykke kan man allikevel ikke gjøre det dersom det materielt blir sørget for barna og foreldrenes levnet ellers stemmer med de vedtatte normer. Det er ikke noen grunn til å behandle barn av politiske forbrytere anderledes enn barn av vanlige forbrytere. Snarere tvertom.
Kommentar fra signaturen HL til 3) ovenfor: "Jeg tror man må se den ting i øynene at en del førkrigsuttrykk nu har fått en annen betydning. Innvendingen mot virkelig demokrati var jo at de inneholdt dødspiren i seg selv fordi de antidemokratiske krefter viste seg ikke å kunne bekjempes med demokratiske midler. Djevelen må til en viss grad fordrives med Belzebub. Dette vil foruten i selve krigstiden også gjelde i overgangstiden etter krigen. Personlig er jeg ingen tilhenger av denne linje og prinsipielt er jeg nærmest enig med byråsjef Hiorthøy."
Komiteen reiser etpar ytterligere spørsmål av mindre omstridt karakter:
1): Statsborgerrett. Det anbefales at statsborgerloven gis et tillegg som åpner adgang for myndighetene til å ta borgerretten fra norske kvinner som etter 9.april 1940 har giftet seg med tyskere, selv om de er i landet. Justisdeptet har for lengere tid siden tatt opp dette spørsmål. Vi har antydet at saken blir ordnet gjennom en endring i fremmedloven som åpner adgang til utvisning av personer som under krigen har ervervet tysk statsborgerrett ved siden av sin norske. U.deptet har i brev av 19.okt. sl. henstilt at en slik supplering av fremmedloven blir gjennomført. Jeg har latt saken ligge inntil videre da den etter sin art ikke haster; den er dessuten av dem hvor det kan tenkes å dukke nye synspunkter.
2): Unge politiske forbrytere. Uten å gå nærmere inn på spørsmålet anbefales det opptatt til overveielse å innføre særbestemmelser om behandlingen av unge politiske forbrytere fra okkupasjonstide. Bakgrunnen er at "ved politiske forbrytelser mer enn ved andre har forholdet vært at barn og ungdom har vært lette å forlede. Dette er et viktig spørsmål som muligens bør tas opp. F.eks. tap av amen tillit skal idømmes medlemmer av N.S. etter 22.01.1942. Men hvordan er det med mindreårige? Kan man anvende den nevnte straff overfor en person som er under 21 år? Den virker ikke særlig på sin plass. Under enhver omstendighet burde det være anledning til å unnlate å fra kjenne amen tillit hvor det gjelder ungdommen som er forledet av slekt eller venner.
-----------------------
Den foreliggende komitéinnstilling vedkommer fortrinnsvis Sosialdeptets saksområde. De sees å ha passert statsråd Støstad. Det kunne muligens være grunn til å oversende den til Sosialdeptet.
28.04.1944. F.H. (Finn Hiorthøy?)
Kommentar fra signaturen TW: "Jeg skal vel vogte mig for å ta noget stannpunkt i denne ømtålelige sak på det nuv. tidspunkt. Men min innst. er nærmest som H's."
Kommentar fra signaturen HC: Etter min mening må man nærmest se hele problemet fra en humanitær synsvinkel. Vi må regne med at N.S., tyskerjenter osv. i mange år etter krigen vil bli betraktet som out-casts i det norske samfunnet og nærmest bli behandlet som pariaer. Er det ikke da riktigere såvidt mulig å redde barna - ikke fra deres foreldres politiske innflytelse som sikkert i de fleste tilfelle ikke vil eksistere - men fra en miserabel tilværelse som foraktede og utstøtte medlemmer av samfunnet?
Kommentar fra signatur TW: Enig. Ja, men de lovanordn. som er nevnt av H under 1) og 2) går jeg ut fra tas opp til behandl. av oss.
Kilde: Norges forskningsråd. Hjemmeside: http://www.forskningsradet.no/
Tilrettelagt for internett av Norges Krigsbarnforbund (NKBF). Homepage: http://www.nkbf.no