Konferanse 451122   

Initiativ for å sende krigsbarn til Australia.

Konferanse med den australske regjerings ”Advisory Committee on Imigration”, av sekretær A.J.Jacobsen.Uds arkiv, 79.5/8 I. Utvandring fra Norge, (prinsippsak)

Konferanse i Utenriksdepartementet torsdag den 22.november 1945 med den australske regjerings ”Advisory Committee on Imigration”.

Tilstede var:

fra den australske delegasjon:

Mr. L.C.Haylen M.P, Government Member, Member of House of                   Representatives,

The Honourable G.Lawson M.P., Government Member, Member of House of Representatives,

Mr. A.D.Oberg, Employers Representative, President of Employers Federation,

Mr. F.R.Wilkins, Employers Representative, Secretary of Associated Chambers of Commerce,

Mr. A.E.Monk, Workers Representative, Secretary of Australian Council of Trade Miners,

The Honourable R.King, Workers Representative, Vice-President of A.C.T.U., Member of N.S.W. Legislative Council,

Major R.H.Wheeler, Government Advisor, Chief Migration Officer at Australian House, London,

Dr. Sharp, Government Advisor, Chief Research Officer of Department of Labour & National Service.

fra den britiske Ambassade:

            Sekretær Wardrop,

            ”             Liversidge,

            Konsul Aird,

            Major Littler.

Fra Sosialdepartementet:

            Ekspedisjonssjef Frydenberg,

            Byrettsdommer Debes.

Fra Arbeidsdirektoratet:

            Kontorsjef Tannæs Fjeld,

            ”                 Skrindo.

Fra Utenriksdepartementet:

            Ekspedisjonssjef Bryn.

Som sekretær fungerte sekretær A.J.Jacobsen, Utenriksdepartementet.

-o0o-

Ekspedisjonssjef Bryn som ledet møtet, ønsket delegasjon velkommen og uttalte deretter at de norske deltagere i konferansen gjerne vilde få en nermere redegjørelse for delegasjonens hensikt med sin reise hit til landet. Mr.Haylen, delegasjonens formann, takket for velkomstordene. Komitéen var oppnevnt av den australske regjering for å søke innhentet nøkterne opplysninger om muligheten for emigrasjon fra visse land til Australia. Disse opplysninger vilde bli tatt med i den utredning av spørsmålet som komiteen ar blitt pålagt å utarbeide til bruk under planleggingen og gjennomføringen av de disposisjoner som man fra australsk side måtte treffe i forbindelse med en fremtidig innvandring. I de land som hittil var besøkt, hadde komitéen fått kontakt med myndighetene og den var fra de respektive regjeringers side blitt ydet all bistand i sitt arbeid. Haylen vilde spesielt gjøre oppmerksom på at det ikke kunne bli tale om øyeblikkelig innvandring til Australia. Før demobiliseringen der er gjennomført – man regner med at den vilde ta ennu ca. 1 år – vilde innvandring overhode ikke kunne finne sted. Spørsmålet var tvert imot tatt opp på lang sikt. Han vilde fremheve komitéens oppgave ikke var å verve emigranter, men kun å sondere terrenget. Derimot vilde han ikke legge skjul på at man fra australsk side var meget interessert i å få utlendinger til å innvandre til Australia.

Ekspedisjonssjef Frydenberg sa at spørsmålet om utvandring fra Norge i dag i første rekke vedkom gjenreisningsmyndighetene. Som representant for Sosialdepartementet var han særlig interessert i å drøfte spørsmålet om emigrasjon for en spesiell kategori av befolkningen, nemlig de barn som under okkupasjonen i Norge er født av tyske fedre og norske mødre. Det dreiet seg om ca. 9000 slike barn. Forholdene lå ugunstig an for deres oppvekst for å klarlegge spørsmålet. Den norske regjering hadde også søkt kontakt med andre lands regjeringer for å finne den beste løsning av problemet.

Man kom tilslutt til spørsmålet om emigrasjon av ”tyskerbarna”, men ble enige om å utsette drøftelsene til neste formiddag for at komitéen, ledsaget av representanter for Sosialdepartementet, i mellomtiden kunde få anledning til å se ”Godthåp”, (hjem for (tyskerbarn”).

Fredag 23.11.1945: 

Ekspedisjonssjef Bryn uttrykte innledningsvis håpet om at delegasjonen var fornøyd med sin utflukt til ”Godthåb”. Ekspedisjonssjef Frydenberg ga deretter en del statistiske data om folkemengdens bevegelse i Norge, data som delegasjonen hadde vært særlig interessert i.

Dommer Debes redegjorde så for problemet ”tyskerbarn” her i landet. Han nevnte først de uekte fødte barns rettsstilling i sin almindelighet i henhold til loven av 10.april 1915, og fortalte at lærerne ved Folkeskolen i Oslo var blitt spurt hvorledes barn født utenfor ekteskap vanligvis ble behandlet av sine skolekamerater. Alle svarte at etter deres mening ble de behandlet helt som de øvrige barn. Den almindelige innstilling overfor ”tyskerbarn” var derimot ganske annerledes. Etter freden har man ofte kunnet høre ”send dem til Tyskland!. Folks holdning overfor disse barn og deres mødre er fiendtlig i store deler av landet. Vi har ca. 9000 ”tyskerbarn”, men ca. 7000 av dem er ikke ført inn i norske, men i tyske fødselsregistre. Mange av dem har tyske fornavn og blir behandlet som tyske, men etter norsk lov er de norske statsborgere og vi kan følgelig ikke sende dem til Tyskland – iethvertfall ikke nu. Mødrene tilhører nær sagt alle samfundslag. Deres alder var fra 14 år og oppover – størsteparten av dem var mellem 18 og 25 år, gifte og ugifte. Hvis mødrene led av venerisk syke eller tuberkulose, tidligere hadde født barn utenfor ekteskap eller var av ”uønsket rase” ble tysk farskap ikke fastsatt.

Komiteen hadde behandlet disse spørsmål og nettopp avsluttet sin innstilling. Den ville anbefale at barna får norske navn og blir ført inn e norske fødselsregistre. Hvis barna bor sammen med sine mødre, besteforeldre eller andre i familien, eller er adoptert av folk som behandler dem pent kan de fortsatt bli hvor de er. Men man vil ikke at de skal vokse opp i en fiendtlig atmosfære, i så fall må de heller bli flyttet, med eller uten sine mødre, til steder hvor folk ikke kjenner til at de har tyske fedre.

Komiteen hadde håpet at andre land som ikke hadde fått føle den tyske okkupasjonen, på en eller annen måte ville hjelpe disse uskyldige barn, hvis vi selv ikke kan gjøre dem lykkeligere her i landet. Før en adopsjon eventuelt kan finne sted og før vi seder barna ut av landet vil de bli undersøkt så vel fysisk som mentalt, og alle tilgjengelige opplysninger vil bli gitt. En slik adopsjon vil kunne skje med morens samtykke; barna kunne deretter gis de navn som vanligvis benyttes i de land de måtte bli sendt til. Enkelte ”tyskerbarn” er allerede adoptert i Sverige. Det var ikke komiteens mening at Norge skulde unndra seg sitt ansvar overfor disse barn, men den var redd for at de ville gå en hård tid i møte hvis ikke folks innstilling mot dem endres. Debes sluttet med en appell til den australske delegasjon om å gå inn for at Australia tar imot ”tyskerbarn” herfra. Skulde den innvending bli reist at de har tysk blod i årene, ville han si at der er ingen tysk rase. Så meget avhenger av miljø og oppdragelse, og man håper at disse barn under andre forhold kan få en frisk start i livet og bli gode borgere i deres nye hjemland.

Haylen svarte at det problem vi her i landet er stillet overfor med hensyn til ”tyskerbarn” hadde gjort et dypt inntrykk på delegasjonen. Han minte imidlertid om at den australske komite var en fact-finding comittee. ”We just report – the opinion can be expressed by us, but the decision must be taken by the Government of Australia”. Delegasjonen var langt fra samvittighetsløs i dette spørsmål som ville bli tatt med i delegasjonens utredning til den australske  regjering.

Sekretær Ravnum gjorde rede for de tiltak Oslo kommune ar truffet for å komme ”tyskerbarna” til hjelp.

Haylen takket til slutt for den imøtekommenhet som fra norsk side var vist delegasjonen. Takket være den oppriktighet som de norske deltagere hadde lagt for dagen under konferansene, mente han delegasjonen nu hadde full forståelse av de herværende myndigheteres syn på emigrasjonsspørsmålet.

Til ære for delegasjonen gav Utenriksdepartementet samme dag en lunsj på Frognerseteren, hvor statsrådene Oftedal og Aasland også var tilstede.

Kilde: Norges forskningsråd. Hjemmeside: http://www.forskningsradet.no/ 

Tilrettelagt for internett av Norges Krigsbarnforbund (NKBF). Homepage: http://www.nkbf.no