Notat 050847
Barn i Tyskland, hjemsendelse, barn til Sverige etc.
3. sosialkontors arbeid med hjemføring
av norske krigsbarn fra Tyskland.
En viser til sekretær fru Størens merknad til brev herfra
til Utenriksdepartementet av 31 f.m. For å få klare retningslinjer for den
organisatoriske og finansielle side av saka konferert en lørdag med statsrådene
Oftedal og Aasland.
Det ble bekreftet at regjeringen har vedtatt å ta på seg
byrdene ved hjemføring av de krigsbarn det her gjelder. Avgrensingen av denne
kategori krigsbarn er så vidt skjønnes tilstrekkelig tydelig fra før, idet
det dreier seg om ”Lebensborn”-barn som under okkupasjonen ble ført til
Tyskland, enten etter avtale mellom mødrene og de tyske myndigheter eller på
tross av mødrenes vilje i samsvar med tysk diktat. En går ut fra at også en
tredje gruppe kommer i betraktning, nemlig norske barn som er havnet i Tyskland
uten at det er skjedd som ledd i S.S.’s Lebensbornpolitikk.
Den finansielle side av saka har ikke vært drøftet i
regjeringsmøte, men forutsetningen var a staten skaffer de midler som ikke kan
skaffes fra mødrene eller fra private organisasjoner. Det er visstnok ikke noen
post på Sosialdepartementets budsjett som gir midler til dette. Det må derfor
legges vinn på å finne løyvinger under andre departementer, fortrinnsvis
Justisdepartementets Oppgjørsavdeling. Videre må en av spareomsyn gjøre hva
gjøres kan for å få utgiftene dekket privat. Inntil bevilgningsspørsmålet
er løst gjennom oppgjørsavdelingen eller på annen måte, må en kunne avtale
med N.R.K. at denne organisasjon forskutterer beløp som allerede i disse dager
må utbetales (de første barna kommer ganske snart). Refusjon fra departementet
vil så bli gitt senere.
Organisatorisk må saka etter statsrådenes bestemmelse
legges slik an at Norges Røde Kors, som allerede preliminært avtalt, tar på
seg alt det praktiske arbeid med hjemføringen og helst også anbringelsen av
barna. Departementets del av arbeidet blir å overvåke Røde Kors’s
virksomhet, også finansielt, og videre må departementet ta seg av de mange
formelle spørsmål som refererer seg til barnas statsborgerforhold, adopsjonsspørsmål,
bidragsrett m.v. Anbringelsen på barnehjem der hvor mødrene ikke kan ta imot
barna får også departementet ansvaret for, fortrinnsvis i samarbeid med Røde
Kors.
Innafor departementet blir det etter statsråd Oftedals
bestemmelse 3.sosialkontor som må påta seg ansvaret for disse sakene. Jeg
fremholdt meget sterkt de vansker som byråsjef Moen ha gjort gjeldende i et
tidligere P.M. og meddelte som ansvarshavende for kontoret i disse ukene at jeg
ikke øynet noen mulighet for at kontoret kunne avse sekretærhjelp m.v. til
denne oppgaven etter at frk. Moum er sluttet. Det ble til slutt avtalt at
kontoret skulle prøve å at på seg dette arbeidet, men med statsrådens
tilsagn om adgang til å engasjere ekstrahjelp. Inntil videre har fru Støren måttet
behandle den innledende del av saka, nærmere bestemt brev til
Utenriksdepartementet om kollektiv, alliert utreisetillatelse fra Tyskland. Det
neste skritt i saka må tas så snart det kommer nærmere redegjøring fra N.R.K.
(Norges Røde Kors).
05.08.1947
Kaare Salvesen
Kommentarer:
Det må først bringes på de rene i Justisdept. Oppgjørsavdeling om disse barn kan betraktes som deporterte og at Justisdept. dermed påtar sig de økonomiske forpliktelsene ved hjemsendingen. Sos.dept. kan ikke påta sig økonomisk ansvar før vi har dekning for pengene.
06.06.47. S.O.
Kilde: Norges forskningsråd. Hjemmeside: http://www.forskningsradet.no/
Tilrettelagt for internett av Norges Krigsbarnforbund (NKBF). Homepage: http://www.nkbf.no