Rundskriv 150850

Finansiering, psykiatri, bidrag

Sosialdepartementet

Rundskriv A nr.39. 15.08.50.                                

Til alle fylkesmenn.

Krigsbarnsakene.

I tida framover vil de krigsbarnsaker som ble sendt inn til Sosialdepartementet i medhold av rundskriv A nr.14 for 1946, bli sendt ut til de respektive fylker vedlagt de dokumenter som er funnet i det tyske Lebensborns arkiv. En har allerede sendt ut saker til en del fylker. Barnemødrene er i enkelte tilfelle bosatt i et annet fylke enn der hvor barnet er født, slik at sakene vil bli sendt vedkommende fylke som rette vedkommende. En finner derfor å burde gi følgende alminnelige orientering: 

Sakene skal prinsipielt behandles på vanlig måte etter lov av 10.04.1915 om barn hvis foreldre ikke har inngått ekteskap med hverandre. På grunn av de særlige forhold som er til stede i disse sakene, vil det imidlertid ikke være påkrevet å utferdige forelegg i alle tilfelle. Dette spørsmål må bli å avgjøre konkret i hver enkelt sak, idet en først og fremst må ta omsyn til barnets tarv. En må også ta omsyn til at forholdet mellom mor og barn, mellom morens familie og barnet, og mellom adopsjonsforeldre og barnet vises stor konduite så forholdet for barnet og moren ikke blir vanskeliggjort. 

I enkelte kategorier av saker antas det i alminnelighet ikke å være grunn til å utferdige forelegg. Dette gjelder:

1.      når barnemora har giftet seg med barnefaren.

2.      når barnet er dødt eller dødfødt.

3.      når barnet oppholder seg i utlandet.

I mange saker er det så mangelfulle opplysninger at det ikke er mulig å identifisere barnefaren. Når den oppgitte barnefaren har erkjent farskapet for tysk domstol, antar en at det ikke bør utferdiges forelegg og reises sak med mindre barnemora eller barnets verje ønsker det. En antar at forelegg i alminnelighet bør utferdiges når barnefaren bare har erkjent farskapet utenrettslig, f.eks i Fragebogen KV eller andre dokumenter. Men også her bør uttalelse fra mora eller barnets verje tillegges en viss vekt. 

Når barn er født utafor ekteskap eller adoptert, skal farskapsforholdet i alminnelighet fastslås. Dette særlig av omsyn til barnets rettsstilling dersom adopsjonsforholdet seinere skulle bli opphevet. Da en norsk dom imidlertid i de fleste tilfelle ikke vil ha noen betydning for barnet, finner en at det i alminnelighet ikke bør utferdiges forelegg i slike krigsbarnsaker. 

Før forelegg utferdiges, bør en fra barnemora innhente opplysninger som kan antas å ha betydning for saka. Hun eller den som har omsorgen for barnet, bør uttale seg om de ønsker at bidrag skal søkes innfordret. En antar at barnets verje må kunne avgjøre om en skal søke å kreve inn bidrag i de enkelte saker, idet det på grunn av sakenes spesielle karakter kan være særdeles lite ønskelig å ta opp forbindelse med barnefaren. Det bemerkes at en ikke kan få inn bidrag i Tyskland hvis ikke barnefaren vil betale frivillig. Dessuten er det vansker med valutaoverføringer. Når det er tvil om hva som skal gjøres i den enkelte sak, kan den sendes departementet til uttalelse. 

En del barn er født på tyske fødeheimer under krigen. Fødselsmelding er da ikke sendt til norske myndigheter. Heimene hadde egne fødselsregistre. Dersom det skulle komme forespørsler i slike saker, ber en om at de sendes hit. I sin tid vil også slike saker bli sendt til det fylket hvor barnemora var heimehørende. Fylkene blir underrettet en tid før sakene oversendes. 

Oslo, den 15.august 1950.

Etter fullmakt

K.J.Øksnes / B.Otnæss.

Kilde: Norges forskningsråd. Hjemmeside: http://www.forskningsradet.no/

Tilrettelagt for internett av Norges Krigsbarnforbund (NKBF). Homepage: http://www.nkbf.no