Rundskriv 231146 

Finansiering, psykiatri, bidrag

Rundskriv fra Sosialdepartementet

A nr.14.  

Herr fylkesmann i 

Behandlingen av farskapssaker om krigsbarn. 

I

Departementet oppnevnte i juli 1945 et utvalg for å ta opp til behandling spørsmål som reiser seg i samband med barn født utafor ekteskap med norsk mor og tysk far (Krigsbarnutvalget). Utvalget har i sin innstilling av november 1945 bl.a. foreslått visse særbestemmelser for behandlingen av farskapssaker når det gjelder krigsbarn. Med krigsbarn mener en barn født utafor ekteskap etter november 1940 hvis far var tysk statsborger som enten hørte til den tyske krigsmakt eller var i tjeneste for okkupasjonsmakta eller utlending som hørte til den tyske krigsmakt. 

I arkivet til det tidligere ”Reichskommisariat Abteilung Lebensborn” ligger det føre et vidløftig materiale om krigsbarna. Lebensborn hadde såleis opprettet et kortsystem som er ordnet etter navnet på mora med bl.a. opplysning om hennes og barnets fødselsdato. Korta er nummerert, og numrene korresponderer med aktomslag med vedkommende nr. hvor alle opplysninger om farskapssaka m.v. er å finne. Det er over 8000 slike aktomslag. Blant arkivmaterialet fins det også en liste over ca. 2600 saker der det er avsagt tyske dommer eller der vedkommende tysker har erkjent farskapet på formelig måte overfor en tysk rett. 

Det var tyskernes mening at deres myndigheter og bare disse skulle ta seg av farskapssaker om barn født utafor ekteskap av norsk mor og tysk far. Likevel har en her i departementet både under okkupasjonen og seinere mottatt en rekke saker der det ligger føre svangerskaps- og fødselsmeldinger vedkommende krigsbarn født under okkupasjonen. De fleste fylker har stilt slike saker i bero til spørsmålet om behandlingsmåten er avgjort, mens det også har forekommet at sakene er avgjort på vanlig måte. 

For å få et grunnlagt for behandlingsmåten når det gjelder å fastslå farskapet til krigsbarn født før 8.mai 1945 var det nødvendig å undergi Lebensborn arkiv en nærmere gransking. Dette har tatt tid, og det er grunnen til at det ennå ikke ligger føre noe endelig forslag. Da eventuelle endringer i behandlingsmåten må skje ved lov, vil det framleis ta noen tid før spørsmålet er endelig løyst. For å få full oversikt over saker av denne art ber en om snarest å få sendt samtlige saker om krigsbarn, der barnet er født før 8.mai 1945, inn til departementet (3.sosialkontor) i tilfelle med eventuelt forelegg. Saker som verserer eller beror ved en domstol eller saker der det er avsagt dom, må også sendes inn med samtlige dokumenter. Det bør følge med en liste over sakene med fullstendig navn på mora – eventuell oppgitt far – og fødselsdatoen for mora og barnet. 

Når det gjelder barn som er født etter 8.mai 1945 står spørsmålet i en noe annen stilling, idet en må gå ut fra at fødselsmelding for disse barna er avgitt til de norske myndigheter, som da bør behandle sakene på vanlig måte etter lov nr. 3 av 10.april 1915. Det må såleis regelmessig reises sak etter §11 siste ledd i nevnte lov.

Departementet har under overveielse å søke gjennomført en lovendring om at offentlige kunngjøring etter §181 i domstolsloven kan unnlates i farskapssaker om krigsbarn. Departementet vil derfor for sitt vedkommende ikke ha noe å merke til at hovedforhandlingen i slike saker blir utsatt i påvente av den nevnte lovendring. Dette vil ikke hindre at saksforberedelsen blir fremmet på vanlig måte. 

II

Departementet har mottatt flere henvendelser om behandlingsmåten av farskapssaker der mora er norsk og faren har hørt til de allierte styrker i Norge, har vært krigsfange her i landet eller utlending som har arbeidd for okkupasjonsmakten enten frivillig eller etter tvangssending uten at han hørte til den tyske krigsmakt eller var tysk statsborger. Slike saker skal undergis vanlig behandling etter lov nr.3 av 10.april 1915. Departementet vil her kunne hjelpe til med å få inn opplysninger om den oppgitte fars oppholdssted, hans forklaring om farskapsspørsmålet, hans stilling, økonomiske forhold og forsørgingsbyrde. 

En rekke krigsbarn er adoptert. På grunn av de ekstraordinære tilhøva har adoptivmyndighetene måttet fravike den praksis som har vært fulgt tidligere, om at farskapet skal være fastslått før adoptivbevilling blir gitt. Det vil være uheldig om adoptivheimen blir blandet opp i en sak om farskapet til adoptivbarnet ved at en av adoptivforeldrene blir kalt inn om verje, og det er kommet henstilling til departementet om å søke gjennomført en lovendring som hindrer dette. En henstiller til domstolene å vise varsomhet i slike tilfelle og at det ikke blir sendt innkalling til adoptivforeldrene uten at saka på forhånd har vært lagt fram for adoptivmyndighetene. En peker for øvrig i denne sammenheng på at bestemmelsene i §15 i verjemålsloven av 22.april 1927 under visse forutsetninger kan tenkes å være anvendelig i tilfelle der adoptivforeldrene ikke er interessert i å få det rette farskapet fastslått og derfor kan anses som ugild i farskapssaka. 

En legger ved en del avtrykk av dette rundskrivet og skal be herr fylkesmannen gjøre det kjent for bidragsfogdene og herreds- og byrettene i fylket. 

Oslo, den 23.november 1946.

Sven Oftedal / Alf Frydenberg                                   

Kilde: Norges forskningsråd. Hjemmeside: http://www.forskningsradet.no/  

Tilrettelagt for internett av Norges Krigsbarnforbund (NKBF). Homepage: http://www.nkbf.no