Stprp 071147   

Barn i Tyskland, hjemsendelse, barn til Sverige etc.

Sosialdepartementet

St.prp.nr.165 (1947) 

Om bevilgning for budsjetterminen 1 juli 1947 – 30 juni 1948 under kap.427.

Heimsending av norske barn fra Tyskland. 

Tilråding fra Sosialdepartementet 7 november 147 godkjent ved kongelig resolusjon samme dag. 

(Foredratt av statsråd Oskar Torp.) 

Departementet vil med dette sette fram forslag om bevilgning for budsjetterminen 1947-48 under kap.427 av kr. 80.000,- til dekning av utgifter i samband med heimsending av barn som er født utafor ekteskap med norsk mor og tysk far og som er sendt til Tyskland i okkupasjonstida. Etter henstilling fra de allierte myndigheter har Regjeringen besluttet at barn som er født utafor ekteskap med norsk mor og tysk far og som er sendt til Tyskland i okkupasjonstida og som er uten forsvarlig omsorg skal tas heim til Norge. Spørsmålet om heimsending av disse barn ble reist alt sommeren 1945 av Combined Displaced Persons Executive, G5 divisjon, og heimsending ble den gang tilrådet bl.a. av Krigsbarnutvalget av 1945. Saka er nå kommet opp på nytt. 

Når det gjelder omfanget av saka er det å merke at en ikke har sikre opplysninger om hvor mange barn det gjelder. En har hittil navn på ca. 150 norske barn med deres adresser i Tyskland. En kjenner dessuten til at ytterligere ca. 100 barn har vært sendt til Tyskland uten at en sikkert vet om de er der nå. Undersøking etter barna pågår. Sosialdepartementet har i samarbeid med Norges Røde Kors, UNRRA, I.R.O. (International Refugee Organisation) og en rekke allierte og tyske hjelpeorganisasjoner gått i gang med planlegging av heimsendinga som mest mulig bør avvikles før vinteren setter inn for alvor. Sosialdepartementet har avtalt med Norges Røde Kors at denne organisation står for alt forarbeidet med undersøkingene i Tyskland og tilrettelegging av heimsendiga uten omkostninger for den norske stat, mens det er forutsetningen at utgiftene til transporten av barna og til forpleining under reisa samt utgiftene ved innkvartering her er Røde Kors uvedkommende. 

Barna blir nå etter hvert samlet i en UNRRA-leir ved Hamburg der Røde Kors’ representant, kaptein R.Ekholt, overtar ansvaret for dem. Det kan være tale om forskjellige alternativer med omsyn til sjølve transporten. En ser helst at transporten i størst mulig utstrekning skjer med biler fra Hamburg til Oslo. Det gjelder biler som er spesielt laget for og tidligere brukt til liknende formål. Også flytransport kan det være spørsmål om å nytte. 

Ved heimkomsten vil de barna som skal til sine mødre bli sendt direkte dit – etter at de er undersøkt av helsemyndighetene – og de andre anbrakt helt foreløpig på en heim og sendt derfra etter hvert som det lar seg gjøre. En gjør rekning med at de fleste vil bli bortadoptert etter hvert som formalia blir ordnet når unntas de som trenger sykehusbehandling. Norges Røde Kors har påtatt seg å administrere heimen som til enhver tid vil a plass til omkring 30 barn. Det er såleis meningen å motta barn i puljer etter hvert som det blir ledig plass på heimen. En har rekna med at avviklingstida ikke vil strekke seg utover et 0,5 år. 

Utgiftene til transporten, alt inklusive, er anslått til ca.kr. 160,- pr.barn. Utgiftene til midlertidig anbringelse på innkvarteringsheim i Norge er av Norges Røde Kors anslått til i alt kr. 4.260,- pr.mnd. hvortil kommer utgifter til oppvarmning. Til dette kommer engangsutgifter til klær og nødvendig utstyr med kr. 1.000,-. Dette overslaget er basert på et belegg på 30 barn. Foruten disse utgiftene til Røde Kors må en gjøre rekning med et beløp til teknisk bistand o. l.  På grunnlag av de overslag som her er gjengitt, rekner en med at de samlede utgifter til transporten og anbringelsen vil andra til ca. kr. 80.000,-. 

Det har vært forutsetningen at staten stiller til rådighet for Røde Kors de midler som er nødvendig for heimsendinga og anbringelsen her, og at spørsmålet om hel eller delvis refusjon fra barnemødrene eller deres heimstamnskommuner blir tatt opp seinere og avgjort av Sosialdepartementet. På grunnlag av opplysninger som ligger føre fra mødre som departementet har hatt kontakt med, kan en gå ut fra at en del av disse er villige til å betale utgiftene, de fleste dog gjennom avdragsordning. Når det gjelder kommunenes refusjonsplikt der mødrene ikke finnes eller er ute av stand til å betale, kan det være naturlig å begrense refusjonsplikten til å omfatte utgiftene til anbringelse her i landet. 

Når det gjelder dekningen av de utgifter som vil falle på staten har Utenriksdepartementet i skriv av 11 juli d.å. gitt melding om at Utenriksdepartementets bevilgninger til heimsending av nordmenn i utlandet ikke vil kunne dekke utgiftene til heimsending av de barn det her gjelder.  Heller ikke kan utgiftene bli dekt av Justisdepartementet etter lov om erstatning for visse skader og tap som følge av krigen. En hadde derfor ment at det ville være naturlig at utgiftene ble dekt av bevilgningen til tilfeldige utgifter i alminnelighet (kap.1009). Finansdepartementet har imidlertid i skriv 13.september d.å. uttalt at det ikke vil være adgang til her å nytte noe av de midler som er bevilget under kap.1009, men har samtykt i at det blir fremmet proposisjon til Stortinget om bevilgning av det nødvendige beløp til heimsending av disse barn under et nytt kap.427. Heimsending av norske barn fra Tyskland. Av omsyn til balansen i Sosialdepartementets budsjett er det forutsetningen at det blir foretatt en tilsvarende reduksjon under kap.426 post 1. Tilskott til barneverninnretninger, mødre-, barne- og gamleheimer. 

Da henvendelsen til Finansdepartementet ble gjort, var de ennå ikke på det rene hvordan anbringelsen av barna her i landet skulle foregå, og henvendelsen tok i første rekke sikte på å få stilt midler til øyeblikkelig rådighet til bevilgningsspørsmålet var løst. Det ble herunder antydet at totalomkostningene neppe ville overstige kr. 60.000,-. På grunnlag av de overslag som nå ligger føre, må en som før nevnt gjøre rekning med et noe høgre beløp. 

En forutsetter at de refusjonsbeløp som blir innbetalt kan føres til inntekt under kap. 426 post 1. Tilskott til barneverninnretninger, mødre-, barne- og gamleheimer, idet bevilgningen under denne budsjettpost ikke bør reduseres med større beløp enn det som tilbakesendinga faktisk har kosta staten. 

Sosialdepartementet tilråder:

At Deres Majestet godkjenner og skriver under at fremlagt utkast til proposisjon til Stortinget om at det på statsbudsjettet for budsjettermin 1 juli 1947 – 30 juni 1948 blir bevilget kr. 80.000,- under kap.427. Heimsending av norske barn fra Tyskland. Bevilgningen under kap.426 post 1. Tilskott til barneverninnretninger, mødre-, barne- og gamleheimer blir redusert med samme beløp. 

Vi HAAKON, Norges Konge, gjør vitterlig:

Stortinget blir innbudt til å gjøre vedtak om at det på statsbudsjettet for budsjettermin 1 juli 1947 – 30 juni 1948 blir bevilget kr. 80.000,- under kap.427. Heimsending av norske barn fra Tyskland. Bevilgningen under kap.426 post 1. Tilskott til barneverninnretninger, mødre-, barne- og gamleheimer blir redusert med samme beløp. Tilråding fra Sosialdepartementet ligger ved i avtrykk. 

Gitt på Oslo slott 7 november 1947.

Under Vår hånd og rikets segl

HAAKON (L.S.) 

Einar Gerhardsen / Leif Østern.

Kilde: Norges forskningsråd. Hjemmeside: http://www.forskningsradet.no/

Tilrettelagt for internett av Norges Krigsbarnforbund (NKBF). Homepage: http://www.nkbf.no