Notat 091044
Utredninger i Sverige og England i 1944.
Justisdepartementet, London, 8, legg 4: om NS-barn og halvtyske barn.
Behandlingen av N.S. barn og halvtyske barn
Det bør bringes på det rene, om det er Justisdeptets mening, at de foreliggende spørsmål skal drøftes av os i egenskap av komite og en komite-betenkning avgis med forslag til lovregler, regjeringsbeslutninger m.v., eller om det bare er hensikten, at dommer Havig til orientering for ham selv skal konferere med andre interesserte (depter og privatfolk). Dommer Havig bruker selv i sit expose uttrykket ”møtet”.
Det er videre ganske uklart, hvad deptet mener at programmet for vore drøftelser (”møter”) skal omfatte, evt. hvad komiteen skal avgi sin betenkning om. Heller ikke har deptet gitt noen orientering om opgaven er begrenset til drøftelse av en avgivelse av betenkning om rent midlertidige krisebestemmelser eller om saken også skal overveies med mer permanente bestemmelser for øie.
Hvis det er Justisdeptets mening, at det er dommer Havig personlig som skal avgi en uttalelse (betenkning) om sakens forskjellige sider, og at han under dette arbeid, om han finner det nyttig, kan konferere med representanter fra andre interesserte depter og private interesserte fagfolk, har jeg for mit personlige vedkommende kun å bemerke, at jeg er mer enn villig til å gi ham de råd som jeg ut fra min embeds-erfaring fra før krigen måtte være istand til. –Derimot anser jeg mig ikke kompetent til som ansvarlig medlem av en offentlig komite å kunne være med på å avgi betenkning med forslag til åtgjerder på nuværende tidspunkt.
Etter min mening bør en Komite-utredning med forslag til åtgjerder på heromhandlede felt utstå inntil Regjeringen er hjemme igjen, d.v.s. inntil landet igjen er frit. Dette er mit syn på tingen, uanseet om opgaven omfatter bare midlertidige krisebestemmelser eller ikke.
Til nærmere belysning av mit standpunkt anføres:
Selv om det ligger utenfor drøftelsernes ramme – komiteens opdrag – å ta stilling til det alt overskyggende spørsmål, i hvilken utstrekning halvtyske barn bør sendes (med eller uten norskfødt mor) til sin fars (mors) fedreland, og opgaven begrenset til å utrede og avgi et (hypotetisk) forslag om hvordan halvtyske barn (og nazistbarn) skal opdras og anbringes m.v. om de blir i Norge vil det vel neppe kunne bestrides, at vi savner pålitelig kjendskap til følgende faktorer, som vil kunne bli bestemmende for en standpunkt-tagen til sakens realitet:
1. Der savnes ethvert pålitelig kjendskap til hvorledes de faktiske forhold på hernevnte felt ligger an i Norge; bl.a. mangler man enhver pålitelig statististikk over barn tilhørende de forskjellige kategorier (etter dommer Havigs opstilling).
2. Videre har man av nærliggende grunner herute ikke noe virkelig greie på stemningen innen befolkningen hjemme, når det gjelder spørsmålet om, hvilke åtgjerder skal tas med hensyn til, de halvtyske og nazibarn av norske foreldre. Det nytter lite for os herute, som har levet fjernt fra hjemmet, å opstille konstruktive regler etter humanitære og før-krigs ideologiske ideer, om folkestemningen hjemme forlanger en løsning etter andre linjer enn vi herute foreslår f.eks overføring av halvtyske barn til Tyskland.
Konklusjonen i en betenkning fra os herute vil sikkert inneholde en teoritisk klar og grei ideologi i denne sak, men den kan være helt kontrær av, hvad vore landsmenn hjemme etter okkupasjonens helvede forlanger, og i så fald vil et forslag herute-fra kunne være til skade og svekke administrasjonens autoritet hjemme.
Jeg vil i denne forbindelse, til belysning av situasjonen tilføie at etter en fra Informasjonskontoret ved lagasjonen i Stockholm for noen tis siden mottatt rapport er stemningen hjemme for, at halvtyske barn skal ut av landet. (Gjenpart av rapporten er sendt dommer Havig).
Hvis det virkelig var noen tvingende nødvendighet tilstede for at det hos utekjenskapet med forholdene hjemme før hjemkomsten utarbeides regler om åtgjerder på disse felter (evt. med iverksettelse fra det øieblikk, de lovlydige myndigheter får herredømmet over norsk jord), ville man selvsakt måtte ta saken op. Jeg kan imidlertid ikke skjønne, at der foreligger noe tvingende behov for før hjemkomsten å gå til utredning av spørsmålet om særregler i hernevnte forholde, selv ikke for overgangstiden mellom krig (landets invasjon eller evakuering) og gjeninntreden av ordnede forholde (de lovlige statsmagters overtagelse av sine funksjoner). Det gjelder her foranstaltninger, som for den alt overveiende del angår spædbarn og mindreårige barn, foranstaltninger, som selv om de lages rent midlertidige, vil kunne ha uanede virkninger og binde framtiden. Denne sak må utredes under rolige forholde, og grundig overveies med overblik over alle forholde og da gjerne med varigere bestemmelser for øie. De lovlige myndigheter vil sikkert, med hjemmel av vor gjeldende lovgivning i den første tid etter hjemkomsten kunne vareta de sosiale og andre interesser det her gjelder.
Den utmerkede orientering over sakens problemer som dommer Havig har utarbeidet, kan så vidt skjønnes ikke hvile på annet enn den betragtning, at utredningen av saken skal skje på det bredeste grunnlag og med varigere forholdsregler for øie. Som det fremgår av hvad jeg tidligere har fremført, vil dette etter min mening på nuværende tidspunkt være ganske utilrådelig.
09.10.1944/Welhaven expedisjonssjef
Kilde: Norges forskningsråd. Hjemmeside: http://www.forskningsradet.no/
Tilrettelagt for internett av Norges Krigsbarnforbund (NKBF). Homepage: http://www.nkbf.no