Staten avviser erstatning Prosesskrift 11022000

Staten avviser erstatning og oppreisning til krigsbarna.

- Ingen konkretisering, sier regjeringsadvokaten...

I prosesskriftet fra Regjeringsadvokaten til Oslo byrett, skriver advokat Wenche Elizabeth Arntzen at krigsbarnas stevning inneholder:

"..ingen konkretisering av hvilke erstatningsbetingende statlige myndighetsbehandlinger eller unnlatelser den enkelte har vært utsatt for. I stedet redegjøres det for den enkeltes skjebne i forhold til familie, omsorgspersoner, lokalsamfunn, skole og institusjoner. Staten anklages for ikke å ha grepet inn mot disse forhold. Det er i stevningen ikke framlagt dokumentasjon eller påberopt andre bevis som er egnet til å underbygge at vilkårene for å idømme staten erstatningsansvar er til stede."

Prosesskrift til Oslo byrett:

Saksøkt: Staten ved Sosial- og helsedepartementet, pb. 8011 Dep, 0030 Oslo. Prosessfullmektig: Regjeringsadvokaten ved advokat Wenche Elizabeth Arntzen, pb. 8012 Dep, 0030 Oslo.

Jeg viser til stevning av 10.desember 1999 med forlenget tilsvarsfrist 11.februar 2000. Søksmålet mot staten er anlagt av 7 parter som har det til felles at de er såkalte krigsbarn. Det kan reises spørsmål om vilkårene for å reise felles sak mot staten i medhold av tvml.§68 er tilstede, men staten vil ikke på formelt grunnlag reise innsigelser mot en slik forening, jfr. tvml. §70. Et eventuelt erstatningsansvar i forhold til den norske stat må bygge på norsk erstatningsrett. Det påhviler de enkelte saksøkere å sannsynliggjøre at den norske stat har forvoldt dem tap ved erstatningsbetingende opptreden. Det er datidens forhold som skal legges til grunn for den uaktsomhetsvurdering som vil måtte foretas.

Stevningen inneholder ingen konkretisering av hvilke erstatningsbetingende statlige myndighetshandlinger eller unnlatelser den enkelte har vært utsatt for. I stedet redegjøres det for den enkeltes skjebne i forhold til familie, omsorgspersoner, lokalsamfunn, skole og institusjoner. Staten anklages for ikke å ha grepet inn mot disse forhold. Det er i stevningen ikke framlagt dokumentasjon eller påberopt andre bevis som er egnet til å underbygge at vilkårene for å idømme staten erstatningsansvar er til stede.

Den uklarhet som hersker vedrørende den enkelte saksøkers krav har sin naturlige forklaring i at de omtalte forhold ligger langt tilbake i tid. Det vil i dag være svært vanskelig, om ikke umulig, å rekonstruere hvilke myndighetshandlinger eller unnlatelser som ble begått i forhold til den enkelte saksøker, og hvilke vurderinger som lå til grunn for disse.

Slik saken nå står vil staten av de ovenfor nevnte grunner påstå frifinnelse under henvisning til foreldelsesloven §9. De problemstillinger krigsbarnas skjebne reiser ligger bedre til rette for en historisk enn en juridisk gjennomgang. I november 1998 ga Sosial- og helsedepartementet (SHD) Norges forskningsråd i oppdrag å utarbeide en kunnskapsstatus hvor påstander om overgrep mot krigsbarna fra ulike organisasjoner ble gjennomgått. Dersom det skulle vise seg at dokumentasjon manglet, ønsket SHD en vurdering av videre behov for dokumentasjon og forskning. Problemstillingene departementet ønsket belyst var manglende bidragsinnkreving, krigsfangeerstatning, hjemhenting av barn fra Tyskland og deportasjon av barn til Tyskland, samt generell oppvekstproblematikk for krigsbarna. Forskningsrådet avga sin rapport "Fiendens barn?" i juni 1999, men rakk ikke å behandle problemstillingen vedrørende krigsbarnas oppvekst innen utløpet av den tidsramme departementet hadde satt. SHD arbeider nå med å utforme et mer omfattende oppdrag til forskningsrådet hvor krigsbarnas oppvekstvilkår vil stå sentralt.

Staten vil i forlengelsen av dette påpeke at den enkelte saksøker kan søke om billighetserstatning på vanlig måte. Også søknader om billighetserstatning vil kunne avslåes dersom det vil være uforholdsmessig vanskelig å fremskaffe tilstrekkelig grunnlag for å vurdere søknadene på en betryggende måte. Det er imidlertid samtidig anerkjent at det er behov for å kunne yte slik erstatning i "gamle saker", jfr. Innst.S.nr.4 (1999-2000). Den kunnskap og dokumentasjon som måtte bli fremskaffet i forbindelse med det ovenfor nevnte forskningsarbeid vil kunne benyttes til støtte for eventuelle søknader om billighetserstatning.

Staten vil be om at det forhandles særskilt over foreldelsesspørsmålet, jfr. tvml.§98. Staten vil på det nåværende tidspunkt ikke nedlegge påstand om saksomkostninger, men vil ta forbehold om å nedlegge slik påstand dersom sakens materielle sider skulle bli tema.

Det nedlegges på denne bakgrunn slik påstand:

Saksøkte frifinnes.

Tilsvar i 4 -fire- eksemplarer.

Oslo, den 11 februar 2000

REGJERINGSADVOKATEN

Wenche Elizabeth Arntzen, advokat.

Tilrettelagt for internett av Norges Krigsbarnforbund (NKBF). Homepage: http://www.nkbf.no