(20.07.02) Justiskomiteens behandling av Dokument nr. 8:109 (2001-2002).

Oppnevning av en kommisjon for videre forberedelse av et nasjonalt

krigsbarnoppgjør.

Komiteen har 290402 mottatt brev fra Norges Krigsbarnforbund. Vi vil gjerne vise til noen eksempler

på hvordan vi mener krigsbarnsaken generelt har blitt utsatt for utsettelser og bortforklaringer i det

politiske apparatet.

De norsk/tyske "Fiskebodabarna"

250402 i år offentliggjorde forsker Lars Borgersrud sin rapport om Fiskebodabarna. Denne omtaler

behandlingen av de norske krigsbarna, som ble sendt til Sverige i 1945 og siden adoptert der under

dekke av, at de var hentet ut fra konsentrasjonsleire i Tyskland og derfor var uten identitet.

Vi regner med at komiteens medlemmer kjenner rapporten. Saken fikk også bred omtale både i

Aftenposten og Bergens Tidende (BT).

250602 møtte statsminister Bondevik en representant for disse "barna", Turid Edén. I samtalen

med henne, lover Bondevik å ta saken opp med sin svenske kollega Göran Persson.

Både Turid Edén og flere av de andre Fiskebodabarna er medlem i Norges Krigsbarnforbund,

så det var naturlig for oss å sende et brev til statsministeren 160902 og spørre hva han har gjort

i sakens anledning. Svar ennå ikke mottatt.

I denne saken var Sverige overgriper, men de norske myndighetene var seg bevisst hva saken handlet

om. Dette er en sak som krever en politisk løsning og fordi dette gjelder barn, som den gangen var

norske statsborgere, er det norske politikeres ansvar å ta saken opp med de svenske myndighetene.

De personene saken omhandler, kan ha krav på dobbelt statsborgerskap med alle de rettigheter, som

er knyttet til det. Bondevik har 020702 valgt å sende noen ord til medlemsbladet vårt, der han kommer

med en unnskyldning og dette er på langt nær godt nok.  I et intervju med journalist i BT 250602, vil

ikke statsministeren si noe om oppgjør/erstatning til Fiskebodabarna spesielt eller krigsbarna generelt.

Han henviser til det pågående forskningsprosjektet, som er ferdig i 2004 og underkjenner dermed all

kunnskap vi har pr. i dag.

Rettslig foreldelse av krigsbarnsaken

Juridisk er krigsbarnsaken dømt til å være foreldet, selv om siste ord kanskje ikke er sagt ennå.

Regjeringsadvokat Frode Elgesem og byrettsdommer Leiv Robberstad var begge klare i sine uttalelser

i Oslo Byrett høsten 2001:

Krigsbarnsaken er en sak for politikerne og er Stortingets ansvar.

Dette ansvaret har ingen hatt vilje til å påta seg før Magnhild Meltveit Kleppa, SP, fremmet forslaget

om en krigsbarnkommisjon. Hun satte seg grundig inn i saken som sosialminister og har sett hvor

tilfeldig sakene har blitt behandlet siden. For å belyse noe av dette, vil vi nevne Billighetserstatning.

Krigsbarn og billighetserstatning

I skrivet fra justisdepartementet vedrørende billighetserstatning leser vi bl.a. "Billighetserstatningen er

ment som en håndstekning og kan komme den til gode, som uforskyldt er kommet helt spesielt ut i

forhold til andre i samme situasjon."

Etter ar flere av NKBF's medlemmer hadde fått avslag  på søknad om overnevnte erstatning, sendte

vi et brev til Justisdepartementet 120699. Svarbrevet fra departementet 290999 sier, at det ikke

finnes andre erstatningsordninger som vil være aktuelle i disse sakene. Dette ble tatt opp med

Meltveit Kleppa, som sendte ut en pressemelding 081299, der hun viser til at allerede eksisterende

kunnskap om krigsbarnas oppvekstforhold må legges til grunn, når det søkes om billighetserstatning.

Det er rapporten "Fiendens Barn?", juni 1999, hun her sikter til.

Regjeringen Bondevik har kommet med en tiltaksplan for å fjerne all mobbing i skolene i løpet av en

toårsperiode. Denne tiltaksplanen er vel kommet nettopp ved erkjennelsen av, at mobbing ødelegger

muligheten for et fullverdig liv. Senere tids forskning kan også bekrefte, at mobbing fører til senskader

lik dem man utsettes for i ekstreme  krigs- og stressrelaterte situasjoner. Nettopp dette forholdet har

NKBF pekt på og brukt som argument i diskusjonen om bl. a. Billighetserstatning. Mobbing knyttet til

det å ha en tysk far i etterkrigstidens Norge, var en alvorlig "lyte" for mange. Krigsbarn har hatt de

samme følelser og oppleveleser av mobbingens mørke sider og har ikke tålt dette bedre enn de barn

og unge dette angår i dag.

Manglende innkreving av barnebidrag

"Fiendens barn" har også et kapittel om barnebidrag og hvordan Norges holdning var til innkreving av

barnebidrag i DDR. Inndrivingen av barnebidrag ble stoppet og mange mistet dette bidraget frem til

forskotteringsloven trådte i kraft i 1957.

Utenriksdepartementet annonserte i 1973, at de som hadde noe tilgodehavende eller andre økonomiske

rettigheter i DDR, måtte melde seg. Kun noen få forstod, at dette gjaldt barnebidrag og de aller fleste

har ikke kjent til annonseringen. Annonsen var heller ikke utformet slik at den henvendte seg til

barnemødre eller krigsbarn. Bidragspørsmålet var et sentralt tema i den diplomatiske kontakten

mellom Norge og Øst-Tyskland i perioden 1959-73, så det hadde stor betydning for Norge og berørte

mange mennesker.

Både kommisjon og forskning

På grunn av at Bondevik 1 gikk av  i 2000, ble det ikke mer oppfølging av krigsbarnsaker fra daværende sosialminister Meltveit Kleppa, men det ble bevilget penger til et videre forskningsprosjekt. Den skepsisen krigsbarn er blitt møtt med når det gjelder beretninger om hvordan oppvekstvilkårene har vært for mange, har gjort det nødvendig å la fagfolk granske arkiver og historien.

Fra vårt ståsted kan dette sammenfattes i to hovedpunkter:

• Behovet for å få belyst de mange mytene som har versert og følelsen av å ikke bli trodd.

• Følelsen av å ikke ha nok kunnskap om vår egen historie og hva som var årsaken til fortieleser og hemmeligholdelse.

I brev av 290402, viser vi til hvordan krigsbarnsakene har vært avhengig enkeltpersoners vilje til å ta

opp en og annen sak på den politiske dagsorden. Det er på tide at det vises politisk vilje til å starte en

sluttprosess vedrørende denne mørke siden av Norges etterkrigshistorie.

På godt og vondt er vi krigsbarn en del av Norgeshistorien og dere, som representere oss i Stortinget,

bør sørge for en verdig avslutning. Vi må ha en kommisjon, som kan se og belyse alle sider og som

kan hente kunnskap fra forskergruppen, som parallelt holder på med sitt arbeid.

NORGES KRIGSBARNFORBUND

Styret

 ooooOoooo

(C)2002 NKBF

Tilrettelagt for internett av Norges Krigsbarnforbund (NKBF). Homepage: http://www.nkbf.no