Dette er NKBF

Norges Krigsbarnforbund

Stiftet 18.02.1986

Sist endret: 080101/250601/120203/261003/210206/

NKBF er en interesseorganisasjon for barn født i perioden 1940 – 1946 av norsk mor og far som tilhørte okkupasjonsmakten.

NKBF ble stiftet i 1986, og har i dag medlemmer både innen- og utenlands.

NKBF’s formålsparagraf:

Forbundets formål er å ivareta krigsbarnas interesser, drive opplysningsvirksomhet, samt yte råd og støtte til medlemmer som leter etter sin far og hans slekt.

NKBF har utviklet seg til å bli et forum for sosialt fellesskap, hvor medlemmer kan møtes, utveksle erfaringer, og hente fram det beste i hverandre i den felles kulturarv som vi har.

NKBF’s merkesaker er:

• Innsyn i egne arkivmapper som vanskeliggjøres av myndigheter.
• Krigsbarnas oppvekstsituasjon som granskes av Norges forskningsråd.
• Hjemhenting av barn fra Tyskland.
• Hva skjedde med krigsbarn på Emma Hjorts hjem?
• Hva skjedde med krigsbarn som myndigheter ikke klarte å adoptere vekk?
• Informasjon om biologiske foreldre, viktig både psykisk og juridisk.
• Uavklart statsborgerskap, identitet misbrukt av Stasi.
• Norske myndigheter nektet adopsjon av krigsbarn i utlandet.
• Reell farskapsfastsetting uten ekstra kostnader for våre medlemmer.

NKBF er partipolitisk nøytralt, og mottar ingen ordinær offentlig støtte. Du finner oss på Internett: www.nkbf.no.

Ytterligere informasjon om NKBF får du ved henvendelse til

NORGES KRIGSBARNFORBUND

Om stiftelsen av Norges Krigsbarnforbund.

Først må man berømme Per Arne Löhr Meek for det initiativet han har tatt ved å få opprettet Norges Krigsbarnforbund. Det måtte gå 40 år før norske massemedia "oppdaget" krigsbarna med tyske fedre. Det var NRK-journalist Veslemøy Kjendsli som i et radioprogram i slutten av 1985 møtte de første krigsbarna og laget flere radioprogram med og om dem. - De var preget av et liv fylt av svik og fortielse, skam og skyld. Men også mange med et utrolig mot og evne til å overleve, som hun selv har beskrevet dette. Hun føler seg som en jordmor til forbundet, spesielt fordi en av deltakerne i et av hennes radioprogram, Per Arne Löhr Meek,  stiftet Norges Krigsbarnforbund bare en måned senere. Han sto senere fram på TV som første krigsbarn i Norge og fortalte om det å være krigsbarn. Dette førte til at mange krigsbarn nå tok kontakt med Per Arne og meldte seg inn i forbundet.

Dette har hendt:

I mai 1998 fremmet Bjørn Hernæs, (H) en interpellasjon i Stortinget ang. tyskerbarnas skjebne etter 1945. Blant stortingsrepresentantene var det bred enighet om behovet for å belyse både påstander og myter.

Vi vet alle at det har vært vanskelig å få i stand en kommunikasjon med politiske myndigheter. Derfor må vi kunne si at det var en liten begynnelse i retning av der saken står i dag, at sosial- og helseminister Magnhild Meltvet Kleppa (Sp) tok tak i saken.

Regjeringen Bondevik bevilget penger til forskning og i februar 1999 fikk Norges Forskningsråd i oppdrag å lage en rapport om krigsbarnas situasjon. Problemstillingene det særlig skulle sees på var bl.a. spørsmål om erstatning og moralsk oppreising.

Høsten 1999 kom rapporten ”Fiendens Barn?”. Statsråd Magnhild Meltvet Kleppa uttalte den gang bl.a. at hun ville følge opp rapporten ved å finansiere mer forskning om dette viktige temaet. Hun sa videre at det var nødvendig å få en endelig avklaring av hvordan krigsbarna led overlast i etterkrigstiden. Det ble satt av ytterligere midler og nå skulle det legges vekt på hvilke holdninger krigsbarn ble møtt med i skole, helse og sosialvesen, og hvilke konsekvenser dette har fått senere.

I årene 1998-2002 var flere politikere enige om at noe måtte gjøres i forhold til en evt. erstatning til krigsbarna, uten at noe konkret skjedde.

I februar 2002 ble alle tre organisasjonene (Landsforeningen Rettferd for Taperne, Krigsbarnforbundet Lebensborn og Norges Krigsbarnforbund) invitert til møte i Stortinget.

Som kjent gikk regjeringen Bondevik av i mars 2000. Magnhild Meltvet Kleppa, nå stortingsrepresentant, følte hun hadde vært med på å sette i gang noe som ikke ble oppfulgt. Hun ønsket nå å ta tak i saken igjen, og ville høre organisasjonenes synspunkter på dette.

10.april 2002 kom Dokument 8-109: ”Stortinget ber regjeringa oppnemne ein kommisjon som skal vurdere eit særskilt krigsbarnoppgjer. Kommisjonen skal vurdere grunnlaget for ei oppreising mot desse barna, og tilrå kva form eit slikt oppgjer skal ha”.

Saken gikk til Justiskomiteen 23.april 2002.

Allerede 29.april sendte NKBF et brev til Justiskomiteen, hvor vi viser til hvordan krigsbarnsaken har vært avhengig av enkeltpersoners vilje til å ta tak i saker som angår oss. Vi argumenterte også for at saken nå måtte bli behandlet uten ytterligere utsettelser.

Dokument 8-109 var forventet å bli behandlet i Justiskomiteen i vårsesjonen, men ble utsatt. NKBF sendte igjen brev den 14.oktober 2002.

22.oktober 2002 var alle tre organisasjonene invitert til høring. Både Dokument 8-109, brevene og høringsnotatet er gjengitt i NKBF's medlemsblad Røtter. 21. november kom resultatet, Justiskomiteen ga en enstemmig innstilling om oppreising/erstatning for krigsbarn.

Mandag 16.desember 2002 ble dokument 8-109 debattert i Stortinget. Resultatet ble referert slik:

• Stortinget ber Regjeringen utrede alternative forslag til erstatningsordninger som en kompensasjon til de krigsbarn som er påført særlige lidelser, tap og urimeligheter som følge av at de er krigsbarn.

• Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til erstatningsoppgjør så raskt som mulig og fortrinnsvis i løpet av 2003.

• Stortinget ber Regjeringen om at den igangsatte forskning vedrørende krigsbarna fortsetter.

ooooOoooo

(C)2003 NKBF

Tilrettelagt for internett av Norges Krigsbarnforbund (NKBF). Homepage: http://www.nkbf.no

E post: nkbf@nkbf.no