I mai 1998 fremmet Bjørn Hernæs, (H), en interpellasjon i Stortinget angående tyskerbarnas skjebne etter 1945. Blant stortingsrepresentantene var det bred enighet om behovet for å belyse både påstander og myter. Vi vet alle at det har vært vanskelig å få i stand en kommunikasjon med politiske myndigheter. Derfor må vi kunne si at det var en liten begynnelse i retning av der saken står i dag at daværende sosial- og helseminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) tok tak i saken.
Regjeringen Bondevik bevilget penger til forskning og i februar 1999 fikk Norges Forskningsråd i oppdrag å lage en rapport om krigsbarnas situasjon. Problemstillingene det særlig skulle sees på var bl.a. spørsmål om erstatning og moralsk oppreising.
Høsten 1999 kom rapporten «Fiendens Barn?». Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa uttalte den gang bl.a. at hun ville følge opp rapporten ved å finansiere mer forskning om dette viktige temaet. Hun sa videre at det var nødvendig å få en endelig avklaring av hvordan krigsbarna led overlast i etterkrigstiden. Det ble satt av ytterligere midler og nå skulle det legges vekt på hvilke holdninger krigsbarn ble møtt med i skole, helse og sosialvesen, og hvilke konsekvenser dette har fått senere.
I årene 1998-2002 var flere politikere enige om at noe måtte gjøres i forhold til en eventuell erstatning til krigsbarna, uten at noe konkret skjedde.
I februar 2002 ble tre organisasjoner (Landsforeningen Rettferd for Taperne, Krigsbarnforbundet Lebensborn og Norges Krigsbarnforbund) invitert til møte i Stortinget. Regjeringen Bondevik hadde gått av i mars 2000, og Magnhild Meltveit Kleppa, som vendte tilbake til Stortinget, gav uttrykk for at hun følte hun hadde vært med på å sette i gang noe som ikke ble fulgt opp. Hun ønsket nå å ta tak i saken igjen, og ville høre organisasjonenes synspunkter.
10.april 2002 kom Dokument 8:109: «Stortinget ber regjeringa oppnemne ein kommisjon som skal vurdere eit særskilt krigsbarnoppgjer. Kommisjonen skal vurdere grunnlaget for ei oppreising mot desse barna, og tilrå kva form eit slikt oppgjer skal ha».
Saken gikk til Stortingets justiskomite 23.april 2002.
Allerede 29.april sendte NKBF et brev til justiskomiteen, hvor forbundet viser til hvordan krigsbarnsaken har vært avhengig av enkeltpersoners vilje til å ta tak i saker som angår oss. Vi argumenterte også for at saken nå måtte bli behandlet uten ytterligere utsettelser.
Dokument 8:109 var forventet å bli behandlet i justiskomiteen i vårsesjonen, men ble utsatt. NKBF sendte igjen brev den 14.oktober 2002.
22.oktober 2002 var alle tre organisasjonene invitert til høring. Både Dokument 8:109, brevene og høringsnotatet er gjengitt i NKBF's medlemsblad Røtter. 21. november kom resultatet; Justiskomiteen ga en enstemmig innstilling om oppreising/erstatning for krigsbarn.
Mandag 16.desember 2002 ble dokument 8:109 debattert i Stortinget. Resultatet ble referert slik:
- Stortinget ber Regjeringen utrede alternative forslag til erstatningsordninger som en kompensasjon til de krigsbarn som er påført særlige lidelser, tap og urimeligheter som følge av at de er krigsbarn.
- Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til erstatningsoppgjør så raskt som mulig og fortrinnsvis i løpet av 2003.
- Stortinget ber Regjeringen om at den igangsatte forskning vedrørende krigsbarna fortsetter.
KILDER OG REFERANSER
Krigsbarna
Dokumentar sendt av NRK 15.2.2000.
Mange krigsbarn med vanskelige levekår
Artikkel publisert i 2004 «Samfunnsspeilet», Statistisk Sentralbyrå (SSB).
Oslo byrett 16.11.2001
Saken avvises for så vidt gjelder krav om fastsettelsessøksmål for konvensjonskrenkelser.
Borgarting lagmannsrett 21.6.2002
Byrettens dom stadfestes.
Krigsbarns levekår
Om en registerbasert undersøkelse, publisert 2004 av Statistisk Sentralbyrå (SSB).
Stortingsmelding nr 44 (2003-2004)
Erstatningsordning for krigsbarn og erstatningsordninger for romanifolk/tatere og eldre utdanningsskadelidende samer og kvener.
St.prp. nr. 65 (2006–2007)
Rettferdsvederlag frå statskassa (Om Stortinget si rettferdsvederlagsordning, arbeidet i rettferdsvederlags utvala m.m.)
Billighetserstatning av statskassen til krigsbarn
Denne tilpassede ordningen ble vedtatt i Stortinget 04.04.05 ved Innst. S nr. 152 (2004-2005). Fristen for å søke billighetserstatning etter Stortingets utvidede ordning utløp 1. januar 2008. Søknadsfristen var opprinnelig 01.07.07, men Stortinget besluttet i å forlenge fristen til 1. januar 2008. I alt ble 2 025 søknader mottatt fra denne gruppen.
(Av dem er 1 097 avgjort. Det er pr. 31.12.07 tilkjent erstatning i 1 029 saker (94 %), mens 68 saker er avslått (6 %) fordi vilkårene for billighetserstatning etter nevnte ordning ikke var oppfylt.)
Billighetserstatning som salt i sår
Artikkel publisert 14.7.2007 i forskningsmagasinet Appolon, utgitt av Universitetet i Oslo.
Krigsbarna og staten: Hva kommer etter unnskyldning?
Artikkel publisert 12. 3.2007 - Universitetet i Oslo, Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Det juridiske fakultet.
Et passende plaster på såret?
Artikkel publisert 28. juni 2007 i Aftenposten.
Forskningsrådet
Publiserte rapporter og dokumenter om krigsbarn.
Erstatning til krigsbarna
Faktaark publisert av Justis- og beredskapsdepartementet.
Krigsbarnas sak i Menneskerettsdomstolen
NRK 8. mars 2007 - innslag i «Dagsrevyen». Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, som er nøytral og har myndighet til å overprøve nasjonale domsmyndigheter - fant saken 158 krigsbarn anla mot Norge var foreldet.
Ikke fri rettshjelp i Menneskerettsdomstolen
Artikkel publisert i Advokatbladet 21.3.2008.
informasjon om krigsbarn i Riksarkivet
Riksarkivet oppbevarer de sentrale delene av arkivmaterialet om krigsbarna.
-----
Erstatningssaken
Dokumentasjon i pdf-format, sammenstilt og tilrettelagt av NKBF. Kan leses - lastes ned for utskrift.